nevybohlin – fra nordlenning til østlenning

Her om dagen skulle jeg kjøre  min første tur i Lillestrøm. Jeg punkterte når jeg flyttet nedover, så bilen min står i full stans siden jeg ikke har råd til nytt dekk. Jeg har fått lånt bilen fra Stemora til Vebjørn, så jeg tenkte å ta meg en tur til Strømmen. Der ligger nemlig Strømmen storsenter, Norges største kjøpsenter. Jeg har sittet hjemme nå i 1 1/2 uke, fått ting på plass, ryddet og vasket, laget middag til min kjære som kommer hjem fra jobb. Men nå merker jeg at jeg er rastløs. Jeg har ingen venner her nede, så jeg bestemte meg for å gi meg selv en luftetur. Veien her er til dels mer forvirrende enn det jeg er vant med. Det er som å kjøre igjennom en tarm. Man kan kjøre forskjellige veier, forskjellige felt, men skal man kjøre tilbake så må man kjøre enn annen rute osv. Skulle hatt et skilt der det står “jeg kjører alene”!
Hjernen svirrer rundt og jeg må bare kaste meg i det. Så jeg setter kursen mot Strømmen, og kjører rett fram i alle rundkjøringer. Utrolig nok så finner jeg fram. Så kommer neste steg, Parkeringshus. Jeg er vant med å parkere, å så putte på noen kroner, legge lappen i vinduet å forlate bilen. Her må vi gjennom en bom, trykke på billett som registerer hvor lenge du står på vei ut. Så er det lys i taket som indikerer om det er handicapplass, eller om det er ledig eller ikke. Blått lys: Handicap, Grønt lys: Ledig, Rødt lys: opptatt. Jeg svirrer rundt å finner raskt et ledig sted. Stolt og fornøyd går jeg inn i senteret. Fytti helv****. Det er så svært. Det glitrer i øynene og bare simpelt elsker stedet. Har ikke råd til å gå på noe shopping, men gjett om jeg prøvde klær og siklet på alt jeg ville ha! Det var en bra dag for Ann-Evy.
I går tok jeg turen inn til Oslo for å dra på et sted som heter Lashbar, for å få refill på vippene mine. Det ligger på Grünerløkka og så ny som jeg er, så har jeg null peiling på hvor det er. Jeg søker opp stedet på google maps og følger pilen helt fram, tok ca 20 min å gå. Det som ikke var fult så morro, var at regnet øste ned. Til mine store glede, etter 10 min så fant jeg starbucks, der jeg slo meg godt til rette.
Sitter ved vinduet å ser alle menneskene gå forbi. Man skulle tro at det er en egen rase her nede. Klesstilen og folkemengden er helt utenom det vanlige, men samtidig litt fascinerende å se på. Når jeg er tilbake togstasjonen er jeg nokså bløt. Står under tak og tørker meg mens jeg venter på toget hjem. Jeg må si meg drittlei av nedbørmengden som ha vært de siste dagene. På toget hjem kom det melding om at det var flom i Lørenskog, så passasjerer som skulle av der måtte gå av på neste. Synet som møtte meg der var helt utrolig. Bilene lå under vann på parkeringsplassen, vannet rant over veien og ga null tilgang. Det som varmet da var at jeg å Vebjørn laget hjemmelaget pizza, og koste oss med en god film. Life is good!