ny uke, ny jobb
Nå er det noen dager siden sist jeg blogget, men dagene mine har vært fulle. Mandag 07.09.15 startet jeg i min nye jobb hos XXL naf, som huset heter. Jeg starter min første uke med ettermimddagskift, så jeg møter sjefen kl 13:00. Idun (sjef) er meget hyggelig, gir meg omvisning og hilser på folka som jobber på tekstil.
jeg merker å gå til togstasjonen, kjøpe månedskort på herslige 1200kr, være avhengig av å rekke tog får å komme meg på jobb, er en tilvenning som kommer til og ta tid. På perrongen er det stappfullt av folk som skal på toget, og man må bare skynde seg inn å finne en plass. Når man kommer inn på Oslo S møter man en sverm med mennesker. Folk som står i klynger, mange som løper for å rekke jobb eller neste tog. Det er som å trø foten inn i en ny verden. Man føler seg så sinnsykt liten i hovedstaden.
Min første dag var stressende, det var en maurtue med kunder hele tiden som sto å ventet i kø på at jeg skulle bli ledig. Dette er noe helt annet enn Mo i Rana. Der kunne jeg pakke ut varer, bygge om reoler, få tid til å gjøre mye selv under åpningsstid. Her brukte jeg 4 timer på en halv vegg, og veggen er ikke stor i seg selv.
Når jeg jobber ettermiddag så har jeg ikke matpause og er jeg ferdig 19:20, men jeg har dratt fra jobb nesten 20:30 hver dag. Vi står igjen å rydder 3 etasjer. Jeg spurte om dette er normalt?
ja det er vist det. Ingen drar før alt er ryddet og da er det normalt å bli stående til 20:00-20:30 hver dag. Jeg får min del likte ikke dette fordi jeg hadde gledet meg til å avslutte tidligere enn det jeg er vant med, rekke tog å komme meg hjem. I tillegg har man ikke matpause, merker at jeg er så sinnsykt sulten at blodsukkeret stuper.
Er jo totalt nedtur spør du meg. Systemet de har er også helt annerledes enn det jeg er vant med. Er mer tungvindt, flere koder, flere nøkler for å kommer seg inn noen sted,flere etasjer på å få tak i helt enkle ting. Deres måte å gjøre ting på er ikke helt profesjonelt, er mer sløvt.
Blir en rar første uke i ny jobb. sene kvelder, skal jobbe hele lørdagen, og varetellig hele søndag. Blir en tung start merker jeg.
Jeg har møtt nesten alle på tekstil,alle er vennlige med meg å de virker som en god gjeng. De har tatt meg vell imot. Men mange av de andre som jobber i andre avdelinger har bare gått forbi meg, ikke hilst på meg engang. Jeg føler ikke noe tilhørighet etter dag 3. Det er vell nå jeg merker å gå ut fra jobb sent på kvelden, ingen venner fra jobb å prate med på tur ut, ingen venner å dra til, ingen familie å bare stikke innom etter jobb. Man går ut fra jobb, sliten i beina, å ser by-lys fra gaten og store bygninger. Uvirkelig at man jobber i hovedstaden. Jeg plugger i hodetelefoner å bare hører på rolig musikk, tuner ut støy fra verden utenfra.
idag (onsdag)var en god dag på jobb,da følte jeg at jeg skjønner litt mer, fikk jobbet litt med merchandising.
Jeg jobber som vanlig selger ut september for å lære varene og systemet. I oktober kommer jeg ordentlig på plass i stillingen.
I morgen starter jeg kl 07, for da må jeg faktisk bygge på plass varer, noe som jeg elsker og gjøre, så håper at dagen i morgen gjør at jeg føler at det er mer riktig.
Iblant føles det som det er en drøm. Jeg går i min egen lille boble.
Jeg trives godt å bo sammen med Vebjørn, men tilvenningen er stor. Jeg elsker å komme hjem til han. Han tar godt vare på meg, spør om dagen min å gir meg lange klemmer. Han gjør alt for at jeg skal ha det godt. Det setter jeg stor pris på. Han er my rock i hverdagen.
Det jeg savner nå er noen venner å kan prate med, dra på shopping, ta en kopp kaffe, gå tur. Uvant å ikke se kjente fjes i hverdgen. Jeg veit at ting tar tid, men å finne virkelige venner kan virkelig ta sin tid. Spent å se på hvem som kommer til å delta i mitt liv her nede. Kommer jeg til å møte de via jobb? via Vebjørn? eller bare totalt random? Man møter ikke på folk å blir venner. Jeg merker at første gang på lenge, er jeg skikkelig sjenert.
Føler meg som et byttedyr. Hvor passer man inn?
Har vært deilig å møtt noen her nede man kan dele dette med, og kan prate med slik at man ikke føler seg så ensom på vennefronten.
men, uken har såvidt begynt. Så jeg skal ikke gi opp lett, skal gi alt jeg har til at min hverdag skal være bra!
om 1 1/2 uke kommer mamma nedover på besøk, det er noe jeg virkelig ser fram til. Trenger kjærlighet fra henne <3
